En omfattende guide til å forstå rollen til ISO/IEC 42001

Kunstig intelligens (KI/AI) revolusjonerer industrier, transformerer kundeopplevelser og driver innovasjon i et ekstraordinært tempo. Fra hyper-personalisering og kraftig automatisering til smartere beslutningstaking og prediktiv analyse, tilbyr AI utallige muligheter for virksomheter.

Men med slik transformativ kraft kommer behovet for ansvarlig AI-utvikling, etiske praksiser og et standardisert rammeverk for å håndtere AI-risikoer. 

I denne artikkelen ser vi hvor avgjørende rollen til ISO/IEC 42001 er i å forme AI-landskapet, sikre etisk utvikling, samt bruk og levering av AI-produkter og -tjenester.

ISO/IEC 42001: Utforming av etiske AI-praksiser

ISO/IEC 42001 ble utviklet for å møte bekymringer og utfordringer knyttet til ansvarlig bruk av AI-systemer ved å definere krav til implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et AI-styringssystem.

Integrering av et AI-styringssystem i en organisasjons eksisterende prosesser og ledelsesstruktur er svært viktig. Organisasjoner må imidlertid sikre at bruken av AI er i tråd med deres overordnede mål og verdier når de oppfyller ISO/IEC 42001-kravene.

ISO/IEC 42001 understreker viktigheten av å sikre pålitelighet i alle stadier av et AI-systems livssyklus, fra utvikling til implementering og videre. Dette innebærer implementering av robuste prosesser for å sikre følgende nøkkelaspekter av pålitelig AI:

  • Sikkerhet
  • Trygghet
  • Rettferdighet
  • Åpenhet
  • Datakvalitet

Viktige konsepter i ISO/IEC 42001 

De viktigste konseptene i ISO/IEC 42001 er:

  • Beslutningsstøtte: Et AI-Management System (AIMS) hjelper beslutningstakere ved å gi organisasjoner nøyaktig og oppdatert informasjon, slik at de kan ta gode beslutninger som er i samsvar med organisasjonens mål.
  • Konkurransefortrinn: Organisasjoner som effektivt integrerer et AIMS i sine operasjoner, kan få et konkurransefortrinn ved å være mer smidige, innovative og tilpasningsdyktige til markedsendringer.
  • Ressursallokering: Et AIMS hjelper organisasjoner med å fordele ressurser bedre, som arbeidskraft, økonomi og tid, ved å identifisere forbedringsområder og områder hvor ressurser er underutnyttet.
  • Risikostyring: Et AIMS hjelper organisasjoner med å identifisere og redusere risikoer ved å analysere mønstre og trender i data, slik at organisasjonen kan forutse og adressere potensielle problemer proaktivt.
  • Effektivitet og optimalisering: Det hjelper også organisasjoner med å automatisere repeterende oppgaver, analysere store mengder data og gi innsikt som kan føre til mer effektive og optimaliserte prosesser innenfor organisasjonen.
«ISO/IEC 42001 ble utviklet for å møte bekymringer og utfordringer knyttet til ansvarlig bruk av AI-systemer ved å definere krav til implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et AI-styringssystem.»

Hvorfor er ISO/IEC 42001 viktig? 

Betydningen av å implementere et AIMS i organisasjoner inkluderer:

  • Spesifikke hensyn for AI: Et AIMS tar opp spesifikke hensyn som automatisk beslutningstaking, manglende åpenhet og manglende forklarbarhet.
  • Endring i systemutviklingstilnærming: Et AIMS bruker dataanalyse, innsikt og maskinlæring i stedet for menneskekodet logikk, noe som endrer måten systemer utvikles, begrunnes og implementeres på.

Hvorfor etterleve ISO/IEC 42001 standarden:

  • Tilpasset unike AI funksjoner: Det erkjenner at organisasjoner bør fokusere på funksjoner som er unike for AI og implementere ulike tiltak etter behov, som å overvåke ytelsen til AI-systemer som bruker kontinuerlig læring for å sikre ansvarlig bruk når atferden endres.
  • Integrasjon med eksisterende ledelsesstrukturer: Det legger vekt på å integrere AI-styringssystemet i organisasjonens prosesser og overordnede ledelsesstruktur.
  • Håndtering av sentrale styringsprosesser: Det spesifiserer viktige styringsprosesser som bør adressere AI-relaterte spørsmål, inkludert organisatoriske mål, risikostyring, pålitelighet i AI-systemer og styring av leverandører og partnere.
  • Retningslinjer for implementering av kontroller: Det gir retningslinjer for implementering av relevante kontroller for å støtte AI-relaterte prosesser.
  • Fleksibilitet i implementering: Det lar organisasjoner kombinere aksepterte rammeverk og standarder for å implementere viktige prosesser i henhold til deres spesifikke AI-bruk, produkter eller tjenester.
  • Kompatibilitet med andre standarder: Det adopterer en harmonisert struktur for å forbedre samsvar med andre styringssystemstandarder, som standarder relatert til kvalitet, sikkerhet, trygghet og personvern.

ISO/IEC 42001 hjelper til med å bruke kunstig intelligens (AI) i organisasjoner. Den oppfordrer organisasjoner til å se AI som en viktig del av strategien sin. Dette gjør at de kan følge sine mål og håndtere risiko på en god måte. På denne måten kan de ta gode beslutninger og kombinere nytenking med ansvarlighet.

Strukturen til ISO/IEC 42001

Den overordnede strukturen på ISO/IEC dekker 10 kapitler, inkludert:

  1. Omfang: Definerer standardens formål, målgruppe og anvendelse.
  2. Normative referanser: Lister eksterne referansedokumenter, som ISO/IEC 22989:2022, som gir AI-begreper og terminologi.
  3. Termer og definisjoner: Gir nøkkelbegreper og definisjoner som er essensielle for å tolke og implementere standardens krav.
  4. Organisasjonens kontekst: Krever at organisasjoner forstår interne og eksterne faktorer som kan påvirke deres AIMS, inkludert roller knyttet til AI-systemer og ulike kontekstuelle elementer som påvirker operasjoner.
  5. Ledelse: Krever at toppledelsen viser engasjement, integrerer AI-krav og fremmer en kultur for ansvarlig bruk av AI.
  6. Planlegging: Krever at organisasjoner planlegger for å håndtere risikoer og muligheter, setter AI-mål og planlegger for å oppnå dem.
  7. Support: Krever at organisasjoner sikrer nødvendige ressurser, kompetanse, bevissthet, effektiv kommunikasjon og dokumentasjon for å støtte AIMS.
  8. Drift: Gir krav til driftsplanlegging, implementering og kontrollprosesser for å oppfylle kravene og håndtere identifiserte risikoer.
  9. Evaluering av ytelse: Krever at organisasjoner overvåker og evaluerer AIMS sin evne til ytelse og effektivitet, samt gjennomfører interne revisjoner og ledelsens gjennomgang.
  10. Forbedring: Krever kontinuerlig forbedring av AIMS ved å adressere avvik og opprettholde dokumentert informasjon for å spore forbedringsarbeid.

Standarden har 38 kontroller og 10 kontrollmål. ISO/IEC 42001 krever at organisasjoner implementerer disse kontrollene for å håndtere AI-relaterte risikoer på en grundig måte. Fra risikovurderingsprosesser til valg av passende behandlingsalternativer og implementering av nødvendige kontroller, gir standarden organisasjoner de nødvendige verktøyene for å proaktivt minimere risikoer og styrke motstandsdyktigheten til AI-systemer.

Fire vedlegg utfyller standarden:

Vedlegg A, Referansemål og kontroller

Dette vedlegget fungerer som en grunnleggende referanse for organisasjoner som bruker AI-systemer, og gir et strukturert sett med kontroller. Disse kontrollene er utformet for å hjelpe organisasjoner med å nå sine mål og håndtere risikoer knyttet til design og drift av AI-systemer. Selv om kontrollene som er oppført, er omfattende, er ikke organisasjonene forpliktet til å implementere alle. I stedet har de fleksibilitet til å tilpasse og utvikle kontroller i henhold til sine spesifikke behov og omstendigheter.

Vedlegg B, Veiledning for implementering av AI-kontroller

Dette vedlegget gir detaljert veiledning for implementering av AI-kontrollene. Veiledningen er ment å støtte organisasjoner i å oppnå målene knyttet til hver kontroll, og sikre en helhetlig håndtering av AI-risikoer.

Selv om veiledningen i Vedlegg B er verdifull, er organisasjoner ikke pålagt å dokumentere eller begrunne dens inkludering eller ekskludering i sin anvendelseserklæring. Dette understreker veiledningens tilpasningsdyktighet, og anerkjenner at den kanskje ikke alltid passer perfekt med organisasjonens spesifikke krav eller risikohåndteringsstrategier. Organisasjoner har dermed friheten til å tilpasse, utvide eller utvikle sine egne implementeringsmetoder som passer deres unike kontekst og behov.

Vedlegg C, Potensielle AI-relaterte organisatoriske mål og risikokilder

Dette vedlegget fungerer som et arkiv av potensielle organisatoriske mål og risikokilder som er relevante for håndtering av AI-relaterte risikoer. Selv om det ikke er uttømmende, gir vedlegget verdifulle innsikter i de ulike målene og risikokildene som organisasjoner kan møte. Det fremhever viktigheten av organisasjonens skjønn i valg av relevante mål og risikokilder tilpasset deres spesifikke kontekst og mål.

Vedlegg D, Bruk av AI-styringssystemet på tvers av domener eller sektorer

Dette vedlegget forklarer hvordan AI-styringssystemet kan brukes på tvers av ulike domener og sektorer der AI-systemer utvikles, leveres eller brukes. Det understreker relevansen av styringssystemet på tvers av sektorer som helsevesen, finans og transport.

Videre understreker Vedlegg D den helhetlige tilnærmingen til ansvarlig utvikling og bruk av AI, og behovet for å ta hensyn til AI-spesifikke hensyn og det bredere økosystemet av teknologier og komponenter som utgjør AI-styringssystemet.

Integrering med generelle eller sektorspesifikke styringssystemstandarder anses som essensielt for å sikre grundig risikohåndtering og overholdelse av bransjens beste praksis, og plasserer AI-styringssystemet som en hjørnestein i ansvarlig AI-styring på tvers av sektorer.

Integrering av ISO/IEC 42001 med ISO/IEC 27001

Når organisasjoner navigerer i kompleksiteten ved å håndtere AI-teknologier og informasjonssikkerhet, gir integrering av ISO/IEC 42001 med ISO/IEC 27001 en strategisk tilnærming for å styrke deres styring og risikohåndteringspraksis.

Ved å identifisere fellestrekk mellom disse standardene kan organisasjoner etablere et samlet styringsrammeverk som harmoniserer retningslinjer, prosedyrer og kontroller på tvers av begge områdene. Denne integrerte tilnærmingen sikrer konsistens i beskyttelsen av sensitiv informasjon og fremmer en kultur for sikkerhet og samsvar i hele organisasjonen.

Videre muliggjør justeringen av risikohåndteringsprosesser mellom ISO/IEC 42001 og ISO/IEC 27001 en helhetlig tilnærming til risikoidentifikasjon, vurdering og håndtering, og reduserer dermed sårbarheter og øker motstandskraften mot nye trusler.

ISO/IEC 42001 og ISO/IEC 27001 har mange likheter i sine klausuler og kontroller. Ved å utnytte deres felles aspekter kan organisasjoner forenkle sine prosesser og dokumentasjonsarbeid ved å harmonisere dokumentasjonskravene på tvers av begge standardene. Dette reduserer administrativt arbeid og duplisering, og sikrer sammenheng i dokumentasjonen av AI-styringspraksis og informasjonssikkerhetskontroller.

«Ved å integrere ISO/IEC 42001 i sine styringsstrukturer, kan organisasjoner sikre pålitelighet, rettferdighet og åpenhet i AI-systemene gjennom hele deres livssyklus.»


I tillegg muliggjør integrerte opplærings- og bevissthetsprogrammer at ansatte forstår sine roller og ansvar i å beskytte AI-systemer og sikre sensitiv informasjon. Ved å tilby omfattende opplæring i AI-etikk, risikostyring og informasjonssikkerhet, skaper organisasjoner en kompetent arbeidsstyrke som kan navigere i kompleksiteten ved AI-styring og overholdelse effektivt.

Parallelt strekker integrasjonen seg til hendelseshåndtering og forretningskontinuitetsplanlegging, der koordinert innsats er avgjørende for å redusere forstyrrelser som kan påvirke både AI-styringssystemet og informasjonssikkerhetssystemet. Ved å samordne hendelsesteam, kommunikasjonsprotokoller og gjenopprettingsstrategier kan organisasjoner minimere nedetid og redusere innvirkningen av hendelser på forretningsdriften.

For organisasjoner som allerede er sertifisert mot ISO/IEC 27001, gir integrering med ISO/IEC 42001 delte fordeler. Strukturen og målene til begge standardene muliggjør en helhetlig tilnærming til styring, og forenkler prosesser og fremmer effektivitet innen informasjonssikkerhet og AI-styring.

Avslutningsvis markerte publiseringen av ISO/IEC 42001 en viktig milepæl for å forme ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI). Ved å integrere ISO/IEC 42001 i sine styringsstrukturer, kan organisasjoner sikre pålitelighet, rettferdighet og åpenhet i AI-systemene gjennom hele deres livssyklus. Dette reduserer ikke bare potensielle risikoer, men fremmer også innovasjon og bygger tillit hos interessenter.

 

Innholdet er basert på denne artikkelen fra PECB: A comprehensive guide to understanding the role of iso/iec 42001