Fremtidens VMware er kanskje ikke det VMware vi har kjent i 20 år?

Historien om VMware er på mange måter historien om det typiske amerikanske IT-selskapet. 5 mennesker traff hverandre på Berkeley University. Diane Greene, Mendel Rosenblum, Scott Devine, Ellen Wang og Edouard Bugnion hadde en idé om hvordan man kunne utnytte compute ressurser mer effektivt enn det som var vanlig, i 1998.

Riktignok startet ikke det hele i en garasje, men i et lite 45m2 lokale i etasjen over Village Cheese House Deli i Palo Alto.

Logoendringer siden starten i 1998.

VMware-logos-through-the-times.png

Det første produktet som ble gjort tilgjengelig var VMware v1.0 som ble sluppet 15. mai 1999. v2.0 ble lansert 03. mars 2000, og i september 2001 ble v3.0 tilgjengeliggjort, da som VMware Workstation 3.0.

Veien gikk så videre til GSX (Ground Storm X) og ESX (Elastic Sky X), som begge kom i 2001. GSX ble senere døpt om til VMware Server, og var en enkel, og gratis, virtualiseringsløsning med et sentralt administrasjonsgrensesnitt, tilgjengelig for installasjon både på Microsoft Windows, og Linux. VMware Server 2.0, som kom i 2008 var den siste versjonen før produktet ble avviklet i 2010.

ESX ble senere til ESXi (i 2007), og er det produktet vi i dag kjenner best. Når VMware VirtualCenter 1.0, med støtte for vMotion, kom i 2003 ble grunnlaget for robust servervirtualisering lagt, og resten er som man sier historie.

VMware startet som et uavhengig selskap, og ble kjøpt av EMC i 2004 og var med når Dell kjøpte EMC i 2016. Dagens CEO, har hatt stillingen siden 2012. VMware har siden oppstarten med fem ansatte, for 21 år siden, vokst til over 20.000 ansatte verden over.

VMworld, VMware’s årlige konferanse, har vokst fra 1500 deltagere i San Diego i 2004, til 19500 i 2019. Tilsvarende tall for Europa er 4500 i Cannes i 2008, til 14000 i Barcelona i 2019.

Med oppkjøpet av Nicira i 2012, og lanseringen av NSX for nettverksvirtualiserting, begynte VMware å bevege seg inn på andre områder en ren compute-virtualisering. vSAN kom i 2014, og dermed hadde VMware software-definerte løsninger både for nettverk og lagring, i tillegg til compute.

Samtidig, i 2013, lanserte VMware vCloud Air med et ønske om å konkurrere med etablerte hyperscalere, noe som viste seg å være vanskelig, og vCloud Air ble senere solgt til OVH i 2017.

Hvor går veien nå?

De siste årene har VMware inngått strategiske samarbeidsavtaler med AWS, Microsoft Azure, Oracle Cloud og IBM. Det er tydelig at etter at man ga opp vCloud Air i 2017, endret strategien seg fra å konkurrere med hyperscalerene, til å samarbeide med dem.

En kan i dag opprette et VMware vSphere miljø i f.eks. AWS, og benytte dette sømløst sammen med sitt eget on-premises datasenter. Ved hjelp av nettverksvirtualisering, med NSX, kan man flytte VM´er frem og tilbake ved behov.

De siste årene har VMware inngått strategiske samarbeidsavtaler med AWS, Microsoft Azure, Oracle Cloud og IBM. Det er tydelig at etter at man ga opp vCloud Air i 2017, endret strategien seg fra å konkurrere med hyperscalerene, til å samarbeide med dem.

En kan i dag opprette et VMware vSphere miljø i f.eks. AWS, og benytte dette sømløst sammen med sitt eget on-premises datasenter. Ved hjelp av nettverksvirtualisering, med NSX, kan man flytte VM´er frem og tilbake ved behov.

På årets VMworld konferanser, ble det lansert en rekke nye prosjekter og satsingsområder:

 

VMware Tanzu

Tanzu er en suite med produkter som gjør det mulig å enkelt utvikle nye Kubernetes-baserte applikasjoner, og administrere dem. Med sitt nye mantra “Build, Run, Manage” er Tanzu overbygget som skal gjøre dette mulig.

Ved hjelp av oppkjøpet av Bitnami, vil VMware tilby en applikasjonskatalog, og sammen med oppkjøpet av Pivotal, vil en også tilby et utviklingsrammeverk. Ved hjelp av Tanzu Mission Control, vil en få kontroll over Kubernetes clustere, uavhenging av hvor de kjører — det være seg på vSphere, eller i skyen en eller annen plass.

Mer informasjon: VMware Tanzu Completes the Modern Applications Picture - Cloud Native Apps Blog

 

Project Pacific

Dette er sannsynligvis den største endringen i vSphere de siste 10 årene. Enkelt sagt, så er Project Pacific en full ombygging av vSphere, der målet er å integrere og støtte Kubernetes direkte. Dette betyr at containere vil bli sidestilt med VM´er når det kommer til administrasjon. For de av oss som kommer fra den “tradisjonelle” infrastruktursiden av dette, så betyr det at en kan administrere nye containerbaserte applikasjoner, på samme måte som VM´er! Dette gjelder da ressurstildeling, nettverk, lagring og backup, gjennom vCenter. Utviklere som lager nye cloud-native applikasjoner vil fremdeles kunne bruke de samme verktøyene og API´ene som før, og tilgjengeliggjøre applikasjoner direkte.

Med andre ord, Project Pacific gjør vSphere til fremtidens applikasjonsplattform, uavhengig om applikasjonene kjører i VM´er eller i containere.

For mer detaljert informasjon, se Project Pacific - VMworld 2019 Deep Dive Updates - CormacHogan.com

 

IoT/ARM

En annen ting som også var veldig tydelig på årets VMworld, er at VMware ekspanderer plattformstøtten ut over tradisjonell x86-arkitektur. Det jobbes med en ESXi variant for ARM prosessorer, som ofte brukes på mindre lokasjoner en et tradisjonelt datasenter. Det er allerede nå vist frem ESXi på Raspberry Pi, og en ESXi variant som kjører på en System-on-a-Chip (SoC) på et Mellanox SmartNIC. Det stemmer, ESXi som kjører på et nettverkskort!

Dette åpner helt nye muligheter for VMware, spesielt med tanke på å komme seg inn i markedet for “embedded systems”, typiske styringssystemer for industrisystemer, men også for eksempel i vindmøller for kraftproduksjon, eller en kan se for seg at en kan benytte ESXi på ARM for å lage redundante systemer i f.eks. biler.

VMware Pulse, som er deres IoT-management verktøy spiller også en rolle her, men det gjenstår å se hvordan integrasjonen blir.

 

Carbon Black / Sikkerhet

Sist vil jeg nevne VMwares oppkjøp av Carbon Black. Carbon Black er en sikkerhetsleverandør for endepunkter, som VMware kjøpte opp tidligere i år. I motsetning til tradisjonelle antivirusprogrammer, baserer Carbon Black seg på å “ta opp” alt som skjer på et endepunkt, for så å kunne bruke Machine Learning til å identifisere trusler. Tanken her er å integrere dette i hele VMware’s portefølje, som i VMware Workspace One (endepunkt og applikasjonsadministrasjon), men også i vSphere.

Som Pat Gelsinger sa når oppkjøpet ble annonsert: Security is broken and we are out to fix it. Store ord, så gjenstår det å se om det faktisk blir tilfelle.

Konklusjon

En ting er i alle fall sikkert, og det er at VMware er i ferd med å bredde seg langt ut over den visjonen man hadde når selskapet ble stiftet. Ved hjelp av oppkjøp og intern utvikling, er man i ferd med å bygge noe helt nytt, nemlig et operativsystem for datasenteret — uavhengig om det befinner seg lokalt, eller i skyen.